Alkoholpolitikk i Tsjekkia – Norges fremtidens modell?

Tsjekkia gjorde med alkohol det samme som Nederland gjorde med narkotika eller som Tyskland gjorde med prostitusjon. Tsjekkisk regjering har i løpet av de siste 20 år erkjent at å forby eller å vanskeliggjøre adgang til alkohol minker ikke forbruket – isteden blir det bare skjult og derfor utenom kontroll av det offentlige.

Mitt største problem med alkoholpolitikken i Norge er at det er blåøyd og naiv. Folk flest tror at forbud løser problemet – men tvert imot, ifølge lang erfaring i mange land problemet med rusmidler øker når forbruket er utenom offentlig kontroll. Forbyr vi noe, mister vi kontroll om bruk: hva som brukes, hvor mye brukes og hva er brukets konsekvenser. I Norge ser vi dette hver dag: unge nordmenn som prøver å unngå norske strenge alkoholreglene ved å kjøpe alkohol i utlandet (nemlig i Sverige), eller fra diverse ulovlige kilder. Det er vanlig blant norske unge å kjøpe alkohol (og andre stoffer) direkte hos smuglere, på grunn av både pris og tilgjengelighet. Smugleren er ikke stengt på kveld, på søndager eller valgdager, og prisene er rimeligere enn i butikken eller på polet. Da sier mange at kontroll bør forbedres og smuglere bør straffes – men allerede nå er bøter og straff for smugling begge ganske høye, men vi er fortsatt utfordret med skyhøy ulovlig salg av alkohol via internett eller kjendisnettverket.

Tsjekkia har en veldig fornuftig alkoholpolitikk, som fører til mindre forbruk av brennevin eller sprit, og til bedre offentlig kontroll av oppførsel i fylla. Den utføres med skatte- og avgiftspolitikk som gjør at det er billig og enkelt å kjøpe øl eller vin, men mye dyrere å kjøpe brennevin eller sprit. Øl og vin er kun momspålagt i Tsjekkia – det er ikke noe annen avgift. Myndighetene ser på saken med følgende logikken: folk vil drikke alkohol uansett hva staten gjør til å forhindre det, så det er bedre å tilpasse seg til dette og motivere folk til å drikke noe som ikke er så skadelig som sprit. I tillegg finnes det ingen serveringsavgift i Tsjekkia. Målet er veldig klart: å spise eller å drikke ute er ikke noe luksus (ja, tsjekkere spiser ute nesten hver dag – det er noe som kan vi bare drømme om i Norge), men en ønskelig handling. Hvorfor? Først og fremst øker de antall av ansatte i servicebransjen, som er viktig i dårlig økonomi, men like viktig er at de som drikker ute kan kontrolleres enklere enn de som drikker hjemme. Drikker man hjemme, vet staten ingenting om oppførsel i fylla. Det kan være vold mot samboen/ektefellen eller mot barna, som er vanskelig å oppdage. Drikker man offentlig, er man under offentlig kontroll. Det er mye enklere å kontrollere voldsomme drikkevaner i offentlige steder (lokalansatte kan alltid ringe politiet om noen oppfører seg dårlig) enn hjemme. På denne måten blir mange aggressive alkoholikere sendt til fyllecellen før de kommer hjem og slår partneren eller barna sine. Selvfølgelig får de regning for oppholdet der.

I Norge mange politikere tror at alkoholforbruk fører direkte til mishandling og vold. Sånn er det ikke. En god del av alkohol kan sees gjerne på mer som gastronomi enn rusmiddel. Øl og vin er særlig gode eksempler til dette. Det som er viktig er å vise til folk, at rus er bare et biprodukt til alkoholforbruket – og at det er først og fremst smaken som er viktig. Ifølge min (og Tsjekkias regjeringen sin) mening er det ingen problem med å drikke alkohol til å nyte smaken og god tid med venner, derfor skal staten ikke forby det eller bry seg inn i det. Det som staten bør og må kontrollere er 1) kvalitet: det er viktig at folk ikke drikker skadelig alkohol fra ukjente kilder; 2) oppførsel i fylla. Og det er mye bedre gjort i kroen enn hjemme.

I Norge er det kanskje på tide å se bort fra avholdsbevegelsens aktivister og Kristelig Folkeparti sine meninger. Isteden for å fjerne kilden til alkoholproblemer prøver vi å straffe konsekvenser. Og det er aldri noe bra å gjøre.